livetogkampen

20 aug 2012

Sove?? Jeg??

Haha.. Sove, ja.. Jommen sa jeg smør..
Nå er klokka ti over tre natt til mandag og jeg sover IKKE.. Jeg er ikke engang trett.. Men det er jo forsåvidt folksomt nok på storstua her på Betania i natt
Christina har laga nattmat, så nå skal vi faktisk SPISE snart. NÅ liksom.. Merkelig at jeg ikke er noe trett, siden jeg ikke sov noe sist natta heller. Har så vidt sovet på morgenkvisten og litt etter frokosten.
Hanne laget noe felles mat i kveld, og da falt jeg også ut.. Ekkel dag, sånn sett.. Satt og spiste rundstykke med brunost sammen med mange, og plutselig kommer jeg til meg selv mens Hanne holder rundt meg og snakker meg på plass..
«Jammen, Hanne» sier jeg. «Satt ikke jeg og spiste rundstykke med brunost?» «Jo, du gjorde det» Sier hun «Men hvorfor gjør ikke jeg det nå da?? » Spør jeg..
For da hadde de ryddet bort rundt meg, og vi var ferdige for lenge siden..
Hanne fikk meg til å være med henne på kjøkkenet mens hun ryddet, for jeg kunne jo ikke være for meg selv, egentlig.. Så gikk det seg til for en stund..
Etterhvert kom Christina mi opp også, hun hadde vært i dårlig form tidligere hun også. Og så bestemmer vi oss for å dra på Bunnpris, for det hadde vi tenkt tidligere i kveld.. Sier til Hanne at vi drar en tur, siden Christina er støere og hodet mitt er litt mere på nett… «Ja, er du nå så sikker på at det er nok på nett til at du kan kjøre da,» sier hun «Jadda» Sier jeg, og var helt sikker på det.. «Ja, dere drar bare på bunnpris, og legger ikke ivei på langtur» Fikk jeg beskjed om, «Og da er dere tilbake innen en time»..
Men Hanne hadde rett hun, og heldigvis var det med ei tredje, for det føltes mye bedre å sitte på hjem enn å kjøre dit.. Var ikke den aller tryggeste sjåføren, nei..
Kom heim.. Og klokka kvart over elleve på kvelden, bestemte Christina og jeg oss for å gå tur. Den turen varte til nesten klokka kvart over ett og jeg skal skrive om den i eget innlegg i morgen.
Kan si at vi dissosierte, hallusinerte, skremte oss selv opp og gikk alt for jævla langt på den turen.
Nå er hodet mitt helt forferdelig i surr. Og jeg har ungene alt for langt frem. Jeg kan ikke sove når det er sånn. Burde kanskje snakket litt med nattevakta. Men jeg vet ikke jeg.. Sove kan jeg iallefall ikke..
Verden er iallefall ikke så helt jævla enkel…