livetogkampen

Jul ??

Jula har vært vanskelig for meg i år. Jul og høytider bruker gjerne å være harde. En del vanskelige ting trenger seg frem. Minner flasher på. Sånn er det stort sett alltid. Men som oftest klarer jeg glede meg over noe. Maten, om ikke annet. Ungene. Men så ikke i år.

I år har det vært mørkt. Tyngre enn jeg forventet. Det er tomt. Jeg er tom.
Jeg er i håpløsheten, og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det.

Jeg skulle egentlig prøve å feire alternativ jul i år. I vår frues kirke, hjelpe til der. Det hadde kanskje også gitt meg påfyll.
Men så fikk samvittighet og familiepress meg til å svikte meg selv. «Man kan da virkelig ikke la sin sytti år gamle mor sitte alene på julaften» At den samme moren forårsaker fullstendig krasj inne i meg spiller vel ingen rolle.
Så ble det da så hun var hos meg julaften og første juledag. Jeg berga vel gjennom julaften, tror jeg. Første juledag var det så mye kræsj på innsiden at de små kun ville se tegnefilm og barnefilmer hele dagen.Og det var det eneste jeg fikk til, samtidig som jeg laget maten, og tok imot kritikk fra min mor fordi jeg bare ville se teite ting, og voksne mennesker burde da være interessert i nyheter i det minste… Akkurat den dagen var det nok det siste jeg ville se, og det siste som hadde vært smart å se..Jeg takker min eldste sønn som fikk en kompis til å hente henne og kjøre henne hjem.

Og etterpå har jeg bare vært helt tom.

Eldstemann har vært her fra og til fra andre juledag. Jeg har hatt en liten klinsj med han også, jeg er virkelig ikke helt i form. Og har ikke så mye kontroll. Og han var i dårlig humør. Det går dårlig sammen, så en smell måtte jo komme. Men vi klarte å ro det iland.
De andre to kom i går. Og jeg prøver. Prøver virkelig å være den voksne. Være mamma. Kose meg med dem. Men for hver sjanse jeg har, krøller jeg meg sammen i senga, eller på soffaen, med kaninen og tommelen. Jeg har ikke sjans til annet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. For jeg ser ingen løsning. For alt er så mørkt. Og jeg klarer ikke holde på håpet mitt. Jeg skulle gråte. Men jeg har ingen å gråte hos. Og akkurat nå tør jeg ikke gråte alene.

Snart er det nytt år. Jeg vil ikke være med på karusellen. Jeg finner ikke håpet mitt. Og jeg er redd.

Advertisements

Single Post Navigation

4 thoughts on “Jul ??

  1. Lillepusle on said:

    <3<3

  2. Skulle ønske du hadde en skulder å gråte på ❤

  3. Håper det går bra med deg? Slike tider og familier som gir krasj på innsiden er mer krevende enn noe ❤
    Legger igjen gode trygge bamseklemmer ❤
    Destgirl/Lily

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: