livetogkampen

Mine delpersonligheter

Kanskje like greit å lage en side på disse delpersonlighetene mine. De er så fremtredende nå at de stort sett blir nevnt i de fleste innleggene. Og de er jo en viktighare i meg.

Linnea – En prospråklig del… Baby. Sannsynlig før ett års alder.

Cecilia/Cicilia – Enda en babydel på rundt året. Også førspråklig.

Mali- En tre år gammel jente. Hun er redd, men vettskremtfølelsen er ikke overveldende. Det verste hos Mali er følelsen av å ha blitt totalt sviktet. Hun e forlatt og ensom. Og har ikke det minste tiltro til andre mennesker. Hun har alikevel veldig lyst til å komme frem av og til, kunne hatt lyst på en klem eller to, men hun tør ikke. Mali gråter en del. En sår ensom gråt. Se mitt indre som et rom, som disse barnas bolig. Da vil man se Mali sitte i et hjørne med knærne oppunder haken.. Eller liggende i fosterstilling, kikkende ut i luften. Det er faktisk ikke vettskremtfølelsen som er mest fremtredende hos Mali. Men resignasjonen, følelsen av overgitthet.Tristheten hennes er så massiv. Hun er så innmari sår.Følelsen hennes av å være sviktet er enorm. Det overvelder meg. Og så er hun bare tre. Altså er hun alt for lita, slik at alderen hennes rokker ved mine sannheter. Av og til kan jeg høre henne gråte. En sår, ensom gråt. Mali er der, men tar ikke over. Hun tror ikke på mennesker, men jeg tror nok hun kan ha veldig lyst til å våge. Våge å titte frem for en klem eller å bli holdt trygt rundt…Jeg tror ikke jeg har hørt henne si noe annet enn “vondt” og “nei”.. Mali’s resignasjon og totale overgivelse til håpløsheten er verre enn alle de andres redsel og smerte… Og jeg svikter henne også. Jeg våger ikke se på Mali’s minner. Jeg tør ikke. Så selv nå, når det skal være trygt blir den lille der sviktet.

Taran- Taran er fire år gammel. Mange vonde opplevelser som hun bærer med seg i bagasjen. Taran er mye redd, og har mye vondt. Men hun er også en liten prinsesse. En liten jente som ønsker å være nettopp det: Prinsesse.  Og som også gjerne vil møte godhet. Selv om hun kanskj inne tror så mye på det.

Hannah- En liten pike på rundt fem slik som Rakel. Hannah er litt yngre enn Rakel. Hun oppsto under en nær drukning og er veldig redd vann. Når Hannah tar over blir det problematisk med bl.a dusj. Hannah er redd, men har merkelig mye livsglede. Hun vil også gjerne være prinsesse.

Rakel- en liten tøff femåring med kattemyk kropp. Skapt for å ta imot mer brutale overgrep enn de mindre barna. Hun er fem år liten.. Rakel er hovedsaklig bærer av redsel og utrygghet. Alt er i utgangspunktet skummelt, men hun har veldig lyst til å tørre ting, som å rutsje i rutsjebane osv… Rakel KAN trygges, hovedsaklig ved hjelp av kosekaninen, dessuten suger hun på pekefingeren om hun får ta over.. Hun har ikke lett for å få tillit til folk, men de hun får tillit til har nok hjertet hennes til evig tid.. Hun liker kos og klemmer, og å bli strøket over kinnet. Hun vil også gjerne ligge i fanget, men føler mye usikkerhet ved det. Rakel er den som bærer de aller vondeste og de aller fleste vonde minnene. Rakel ønsker å titte frem innimellom, og er den delen som kanskje oftest tar over.

Lykke- Lykke er seks år.. Hun er en glad del, som tok over der man helst skulle være uforbeholdent glad og lykkelig. Hun er som de fleste barn glad i leker og gøyale ting.. Og bamser og slikt er aldeles topp. Lykke er også veldig glad i alle slags dyr.. Hun er ekstremt tillitsfull.. Lykke kom vel for å opprettholde fasaden av et lykkelig barn, vil jeg tro. Hun opptrådte i alle anledninger der det var lek og moro som sto på plakaten.

Tilje- En liten sjuåring som har minner så fæle at det.er.vanskelig å tro. Av den grunn er hun redd fjøs og sauer. Tilje er også den som er litt redd hunder. Tilje vil så gjerne leke. Hun trenger å få være liten leken jente. Men hun er redd. Hele tiden.Tilje er nok også det barnet som trenger de voksne på traume mest. For Tilje er de virkelig mammaer. Den tryggheten hun alltid savner.

Emilian – Emilian er en guttedel på sju-åtte. Han er Tilje sin Alter Ego. De to er på en måte ett, selv om de er to.

Tindra – Åtte år gammel. Tindra er den som har fått mest tusk. Fordi hun er den som har opponert mest. Fordi hun nektet å ta på seg skylden. Tindra var tøff. Men hun har også fått føle mye av de andre delenes vrede. Fordi hun pådro kroppen så mye slag.

Livia – Ni år/voksen

Siri – Ni år

Svea- Ti år gammel. Hun ordner opp de fleste situasjoner, helst med å komme seg raskest som mulig hjem. Hun bærer tårene, og hun kontrollerer dem, fordi det er ikke lov til å gråte. Gråting medførte alltid straff, og Svea venter fremdeles på straffen som hun VET kommer til å komme fordi det er både grått og fortalt her på Betania. Hun er veldig irritert på begge de minste fordi de sutrer for mye. Svea kan godt være med å leke, men kan like gjerne la være. Hun erter de små, kaller dem pysete, men er egentlig like flink til å unngå ting selv. Hun er sjelden usikker, men er hun det, kommer totten der også. Generelt er hun skeptisk. Svea er den som oftest tar over ute. Og er den som er flinkest til å passere som voksen.
Svea har lært seg nye ting oppover årene også. Og hun er flink til å ordne opp. Blant annet kan hun håndtere dataen (Noe jeg ikke nødvendigvis er lykkelig for)

Molly – Rundt elleve

Vilja – tolv

Tea- Tenåringen. Jeg tror hun er tretten år, sånn ca. Hun har masse sinne i seg. På hele verden, og på meg. Hun oppsto etter overgrepene opphørte, i ungdomskolealder, men er fullt klar over de overgrepene som har skjedd. Hun er ekstremt var på urettferdighet. Hun er veldig sint på omverdenen fordi ingen så og stoppet overgrepene.. Hun er også sint på meg fordi JEG ikke stoppet overgrepene, og hun er veldig irritert på de små. Hun vil ha oppmerksomhet, men avviser det ofte om hun får det. Hun er den som selvskader, sannsynligvis fordi hun ikke vet hvordan hun skal takle alt det vonde hun er nødt til å forholde seg til, selv om hun ikke har opplevd det selv. Jeg er redd Thea’s sinne, og har selv vondt for å forholde meg til henne. Dermed er vi stadig i konflikt. Og Thea får minimalt med positiv oppmsagerksomhet, slik at den vonde sirkelen er igang.
Etterhvert har jeg lært meg at hun også har en del positive sider. Og hun kan være fremme uten at noe galt har skjedd. Men med Thea får jeg aldri være baksetepassasjer. Tar hun over, er jeg ALDRI til stede.

Gard – rundt sytten

Kristine – I tjueåra

Annelise – rundt 28

One thought on “Mine delpersonligheter

  1. It is appropriate time to make some plans for the future and it is time to be happy. I’ve read this post and if I could I wish to suggest you some interesting things or tips. Maybe you can write next articles referring to this article. I desire to read even more things about it!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: