livetogkampen

Lenge siden…

Lenge siden jeg har skrevet nå…

Det var ikke planen, jeg hadde jo tenkt å følge opp denne bloggen litt oftere, men den gang ei…
Har nå straks avsluttet min tredje uke på traumeopphold nummer to. Tiden går altfor fort, jeg liker ikke det noe særlig.
Samtidig vet jeg at hjemme nå også er hjemme der jeg bor. At det blir lettere å komme heim, fordi det er tryggere der, enn der jeg bodde før.

Nå i uke tre har jeg nok kjent på at det har vært hard jobbing. Det har til tider vært tøft.Og det går delvis med museskritt enda, men gjør et lengre hopp innimellom.
Det er en del forskjeller fra sist. Jeg er mer påkoblet og til stede denne gangen. Og det er bra, men også ganske skummelt.

Gruppa er denne gangen svært fin. Vi er mer sammensveiset som gruppe enn vi var forrige gang.Og det er ganske trygt på et vis.
Selv om all gruppeterapi holder på å få meg ut av mitt gode skinn… Skummelt…

Jeg kjenner jo de fleste ansatte, men er merkelig nok allikevel ikke sååå trygg… Vet ikke helt jeg, hva det er.. Mest sannsynlig er det vel fordi det er andre deler nå, som rører mer på seg enn før. Og som er mer fremme og synlige. Kanskje gjelder dette særlig de to minste, men også et par større deler vi jobber ganske mye med, men som ikke har vært så mye fremme her før.

Bruker fremdeles wordfeudchatten til verdensproblemløseren min, hadde egentlig tenkt hun skulle få litt pause fra maset mitt nå, meeen….. Det ser ikke at til at det helt blir sånn… Men hun svarer da heldigvis ikke før hun selv vil =)

Torsdagen denne uka var vel dagen som virkelig krevde mye av meg. Starta halv ti med psykolog, en ganske så tøff time, det er som regell det nå.Så ble det lunsj… Så ble det det en tur i fjæra med en på gruppa og H. Etterpå rett på tidenes aller beste monodrama. Kanskje også den tøffeste monodramatimen min ever, men iallefall definitivt den beste. Så ble det vel så vidt litt pause før middag, og etter middag ble det brukermøte. Så var det direkte på selvhjelpsgruppe. (Som jeg jo har sagt jeg skal være med på selv om jeg er her.) Ferdig og gikk i dusjen rett før åtte… Og da var jeg rimelig kake. Gikk mye og surra, der tårene ikke var så langt unna… Fikk prata litt med R.E., men det er ikke så mange ord når jeg har det sånn… Endte opp på utsikten og tegna… Ble der ganske lenge, men G. kom bort og gav meg tid for å komme tilbake, men den klarte jeg selvsagt ikke å holde..Så hun hentet meg igjen.. Kanskje likesågreit, det…
Fant aldri roen, og det ble flere runder ut for å grine litt for meg selv. Var ille tung den torsdagen.
Brøt helt sammen da G. fulgte meg i seng om natta. Mange som trengte trøst da…
Fredagen ble det morgenmøte i nattis… =P…

Mine to minste gutter kom en tur innom på fredagen da.. De var på vei til Sverige.. Var godt å se dem igjen.. Har savna dem. Og Savner eldstemann masse også.

Ellers virker denne helga å bli tøff.. Vi er mange som sliter, ser det ut for, og det er mange ukjente på jobb.

Selv om de er to på natta, er det liksom ingen helt mine, og det sier seg selv at det blir vanskelig når det er ganske ukjente på natt… Er en av de fast ansatte, da.. Og hun er god å ha med seg i senga når jeg skal legge meg…

Er nok denne helga jeg burde dratt hjem… =P
Men vi får se hva tiden bringer….

Advertisements

Single Post Navigation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: