livetogkampen

Tanker….

For en dryg ukes tid siden var det en trafikkulykke utenfor Rudskogen… Føreren i ene bilen ble hardt skadet, og lå en stund i kunstig koma.. Denne og passasjeren hans kom fra hjemkommunen min, den ene , som det gikk veldig bra med, var onkel til en kompis av min sønn. Den andre var barnebarn av en venninne av min mor. En gutt jeg fikk «passe» som liten… Det vil si, jeg passet han ikke alene, men var hjem til foreldrene noen ganger og fikk lov å stelle og sånn… Men altså, en ulykke som ikke var deres skyld, må påpekes.. Jeg har sett bilde av bilen. Det er ingen tvil om at disse to har hatt englevakt. At en av dem bare har noen skrammer er utrolig. Sjåføren var mer skadet. Hadde mange alvorlige brudd og er operert flere ganger. Men han lever.

Igår var det storkræsj på Storlien i Sverige. Begge de hardest involverte bilene var norske. I tillegg hadde den bilen som kom over i feil kjørebane, sneiet en bil nr tre. Sjåføren av den bilen som kom over i feil kjørebane omkom. En kvinne i samme bil ble kritisk skadd, mens det også i motgående bil var en hardt skadet kvinne.
Nok en gang var det mennesker fra min hjemkommune. Jeg kjente ikke avdøde veldig godt. Men snakket med han fra tid til annen. På face, og om jeg møtte på han sånn ellers. Og jeg har gått på kurs sammen med kona hans. Han var vel kanskje en orginal. En slik som man satte pris på. I juletider så man han ganske ofte. Han var nemlig selve julenissen. Den ekte julenissen.
Som etterlater seg flere unger.. Noen på alder med mine.
I løpet av dagen i dag fikk jeg også vite at kvinnen som satt på i bilen er omkommet. Og at det var datteren til tremenningen min. Jeg har ikke så mye kontakt med familien min. Men jeg hadde jo det engang. Og jeg husker da denne jenta og søsteren kom til verden. Nå er ikke dette bekreftet i noen medier enda, så, man kan jo håpe….

Jeg synes det har vært så mange sånne tragedier, uforståelige ting, mennesker som dør altfor tidlig, de siste årene.

Først var det hele tragedien på Uttøya. Der en sønn av et vennepar av oss omkom… Ikke at vi hadde mye kontakt lenger, men en gang hadde vi faktisk det. Og gutten var like gammel som eldste sønnen min. De kjente hverandre, om ikke veldig godt, så kjente de hverandre, som ungdommer gjerne gjør. Og min sønn visste av flere av disse ungdommene. Fordi mange var i samme alder som han.

Ifjor døde en venn av meg av hjerteinfarkt bare tjuefem år.. Hun etterlot seg mann og tre små barn. Ingen forsto hva det var med henne, selv om hun flere ganger var inn og fikk undersøkt hjertet. Og plutselig var hun død. I utgangspunktet en nettvenn, som etterhvert ble mer enn det. Og det er fremdeles vanskelig å forstå.
En barndomskompis av meg tok også livet sitt i fjor. Uforståelig. Iallefall for meg som bare hadde snakket med han over nett de siste årene.
Og så var det mordbrann i hjemkommunen min ifjor. Hun som døde i den brannen var engang som søskenbarnet mitt. Og det er like uforståelig den dag idag. Og selv om vi nå bare treftes sporadisk og tilfeldig, sånn blir det jo gjerne, så gjorde det likevel vondt. Hun etterlot seg også to små barn. Datteren var vitne til at faren drepte moren. Hvordan kan man forstå noe sånt ?? Urettferdigheten er stor…

Og når alle disse tragediene skjer blir man jo sittende å tenke…. Eldstegutten min tenkte å melde seg inn i Arbeiderpartiet, fordi han ville være med på leir, men så ble det ikke denne gangen… Tilfeldigheter?
Og jeg har min egen trafikkulykke friskt i minne. Selv om det er fire år siden.. eller kanskje bare tre?? Nåvel, tid er ikke viktig..
Min bil var også totalvrak. Eneste plassen det var en liten sjanse til å overleve var i førersetet. Der befant ikke jeg meg da bilen endelig stoppa, fordi jeg hadde ikke på bilbelte, noe jeg ellers alltid gjorde. Så jeg ble slynget ut av , sannsynligvis bakruta og nedgjennom en tettvokst skog. Jeg fikk minimalt med skader. Masse småsår i ansiktet, har kun et bittelite arr igjen idag, men da var det så mye blod at de som kom til ulykkesstedet og ambulansepersonellet trodde jeg var svært alvorlig skadet. De hadde jo også sett bilen som tilsa nettopp det. Så hadde jeg et avrevent senebånd i skulderen, samt en brukket finger. Jeg hadde ikke truffet et eneste tre. Jeg hadde englevakt.
Og jeg sto i det øyeblikket utenfor min egen kropp og så meg selv fly gjennom luften. Jeg kan også sverge på at jeg fornemmet engelen, som førte meg trygt ned på bakken. Da jeg ble funnet, lå jeg akkurat slik jeg brukte da jeg sov. OG jeg trodde jeg sov og kunne ikke forstå hvorfor jeg ble vekket.
Ambulansefolkene kranglet jeg med hele veien til sykehuset, fordi de tok på meg nakkekrage. Og fortsette å krangle med folkene på akuttmottaket, til de tok den av…
I tillegg nektet jeg plent for å ha pårørende. Ikke før hele spørsmålet ble omformulert, og de spurte om de kunne ringe NOEN, fikk de lov…
Antakelig hadde jeg nektet idag også…

Men altså, jeg hadde englevakt… Jeg kunne også vært død… Slik bilen så ut, skulle jeg mest sannsynlig vært det.
Og en annen ting, det var sabla flaks at jeg for en gangs skyld IKKE hadde ungene med meg i bilen….. Det hadde iallefall ikke gått bra.

Livet er forgjengelig. Det kan så alt for lett ende.

Advertisements

Single Post Navigation

2 thoughts on “Tanker….

  1. Huff, det er så forferdelig trist. Det er så mange som bare forsvinner, livet er skjørt, det er det!

    Når du nå fortalte om bilulykken og om engelen som gjorde at du landet trygt, så fikk jeg skikkelige grøsninger og nesten tårer i øynene! Du hadde virkelig englevakt ❤

    Hehe, morsomt det med nakkekraven, det var noe jeg også ville ha av når jeg var i bilulykke, den gjør vondt!! (Nå hadde de tatt på feil vei da, så kanskje derfor?)

    Jeg tror på sjebnen, på mange måter hvertfall, så jeg tror nok det var en grunn til at du overlevde og at barna dine ikke var med 🙂

    Klemmer ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: