livetogkampen

Tanker

Alt vi gjør, gjør vi av fri vilje – vår egen eller andres. Så alt som skjer oss i livet er et resultat av den frie viljen.. Men den frie viljen behøver ikke være vår.. Og jaggu meg er ikke mye av det jeg strever med et resultat av MIN frie vilje iallefall..
Jeg hadde da vel ikke ønsket meg dette?? Og disse små trollungene som surrer rundt i meg, som ble hengende igjen i en barndom som ikke var god.. som aldri fikk være med å vokse opp.. Men den voksne meg har vel heller ikke helt vokst opp, men likevel, mye lærdom har jeg også.. Kanskje tilogmed noe visdom…Ja, jeg tillater meg å tro at jeg har noe visdom i meg også. Kanskje mer enn jeg ville hatt, om jeg ikke hadde alle disse vonde erfaringene bak meg.. Men jeg vet ikke.. Hadde jeg kunne valgt hadde jeg nok gjort om livet mitt.. For jeg tror nok jeg har tapt mer enn jeg har vunnet, livs-visdom til tross.. Og det er jammen meg ikke enkelt med disse del-personlighetene. Som tar over i tide og utide.. Splittelse, du store min tid..Det finnes tilfeller da man er glad at man ikke er seg selv. Det gjør det også, altså.. Men det er ikke så ofte.
Og jeg har jo ikke akkurat lært meg livets kontekster.. eller kanskje det er jeg som HAR lært meg livets kontekster.. Jeg vet ikke jeg. Men å ha trøbbel med å stole på andre er tidvis hemmende.. Og det at jeg ikke stoler på andre, kommer jo av erfaringen jeg har med mennesker. For erfaringen min tilsier at mennesker ikke er gode. Mennesker svikter, og gjør deg vondt. Og sånn skal det jo ikke være?Alle mennesker burde behandles som luft – noe absolutt livsnødvendig. Og livsnødvendigheter behandler man bra. Gjør man ikke det da?? Man skulle iallefall tro det…
Når man ikke helt har lært seg livets kontekster, er den mest forvirrende beskjeden du kan få, å oppføre seg som folk.. For man har jo lært at folk oppfører seg temmelig dårlig.. Det var noe jeg ofte syntes var veldig vanskelig gjennom min barndom og ungdom. Fordi de spill som ble spilt i livets gang hadde voksne regler, og jeg kunne ikke for alt i verden forstå de reglene.
Det var altså vanskelig for barnet meg å vokse opp. Det var så mye som var prisgitt andres handlinger. Mye var ren ondskap.. Andre handlet utav uvitenhet, mens mye aldri ble forhindret på grunn av unnfallenhet. Det er en av de tingene jeg strever med å akseptere den dag i dag. Det er nesten lettere å akseptere ondskapens handlinger, enn det er å akseptere at ingenting ble gjort for å stoppe det.
At ingen så barnet og smerten, er for meg en gåte den dag i dag. Eller, jeg tror jo ikke på at ingen så. Fordi det er en mulighet som ikke finnes. Er for mye som ikke kunne latt seg skjule..
Så det er kanskje ikke noe rart at jeg følte meg temmelig ensom i oppveksten?? Jeg var ensom fordi jeg følte meg som den eneste i verden som opplevde slike ting. Jeg trodde jo jeg var det. Og da var jeg ensom, selv når jeg var blant mange. Selv når jeg var blant mennesker som kalte seg mine venner. ensomheten du har blant mange, er en vond ensomhet, vondere enn om du er helt alene for deg selv, og ikke vet når du får se andre mennesker igjen.
Men jeg var også ensom fordi selv jeg forsto at selv om jeg gjorde alt for å skjule det som skjedde, kunne jeg ikke skjule alt. Selv jeg forsto at det måtte finnes mennesker som visste og forsto at noe var galt. Og da følte jeg meg jo oversett, ikke verdt bryet. At ingen tenkte på meg, uansett. Og ensomheten ved ikke å finnes i noens tanker, DET er den største ensomheten.
Enda kan jeg være ensom blant mange. Fordi jeg ikke føler jeg hører hjemme blant dem. Jeg føler meg annerledes. Men den ensomheten ved ikke å være i noens tanker, den kjenner jeg ikke så ofte på mer.. Det finnes mennesker i livet mitt, som motbeviser den tanken nå.
Barndommen er et lykkeland der bare de med dårlig hukommelse har vært, sa Stig Johansson..Og kanskje har han rett. Kanskje er barndom i det hele tatt oppskrytt. Men noen barndommer må da være bedre enn andre, det tror jeg nok. Men jeg tror ikke det er bare enkelt å være barn, uansett. Man skal ikke bagatellisere barndommen.. Men en barndom som min, håper jeg de fleste slipper unna.
Og min barndom var tilsynelatende så perfekt, at mange nok ikke engang tror at den kan ha vært noe annet. Skinnet kan bedra.
Og en ting er sikkert, det finnes dem som aldri har sett sine beste dager..
Det finnes nemlig mange anledninger i livet som aldri kommer. Så da må man kanskje til syvende og sist skape anledningene selv. Bygge sin egen lykke. Det er ikke lett. Men jeg skal da komme dit. Det tror jeg nok jeg skal klare engang..

Egentlig ble vel dette også et rotete innlegg, som så mange ganger før.. Men dere får bære over med meg.. Jeg surrer ivei.. Og ja, jeg er innmari dårlig på overskrifter, og titler…. Så hva jeg skal kalle innleggene mine, det vet jeg liksom aldri..

Advertisements

Single Post Navigation

2 thoughts on “Tanker

  1. Du skriver bra og sterkt og kjenner meg veldig igjen i det du skriver, noen ganger faller jeg ut når jeg leser, men det er fordi det treffer så mye i meg at jeg forsvinner litt mens jeg leser..

    Jeg velger å tro at en dag er vi der vi fortjener å være og fortiden har blitt snudd til noe som gir oss noe ekstra, det holder jeg fasst på for trenger den. Jeg hørte om noen med en tøff fortid sa at de var blitt som en diamant og en diamant må slipes i kanten for å bli så flott, jeg lagret den i hjertet mitt så jeg kan ta den frem i tøffe perioder ❤ ❤ ❤

    Goe klemmer til deg ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: