livetogkampen

Tanker i natten…

Gjort er gjort.. Og det kan aldri glemmes eller gjemmes bort. Det som er skjedd det har skjedd. Og det som er tapt er tapt for alle tider. Så min tapte barndom er forlengst forsvunnet og borte. Og jeg kan da vel aldri få den igjen.
Og det vet jeg så inderlig vel. Men allikevel prøver jeg gang etter gang. Håper på at et under skal skje. Så blir jeg bare mer fortapt for hvert mislykkede forsøk.
Jeg vet jeg burde legge den barndommen jeg aldri kan få tilbake bak meg. Og ikke glemme, men akseptere at jeg ikke kan få den gode barndommen jeg så gjerne ville hatt. Allikevel går jeg på gamle stier. Jeg vandrer i barndomsriket som stort sett gir meg vonde minner. Om enn ikke bare det. Nei.. Ikke bare det. Men i all hovedsak, slik at det overskygger det som var godt.. Og der jeg går blir jeg hver gang like forbauset over hvor mye som er uforandret.. Trærne er de samme, husene, veiene, ja selv steinene er de samme. Men alt er likevel forandret. Og alle hus, alle trær, veier og steiner som så en liten redselslagen jente, de husker ingenting. Det står ikke skrevet i dem at de var vitne til så mye vondt. Så jeg burde nok la alt være, kanskje unngå de gamle stiene, mitt gamle barndomsrike. Men en trekkfugl vender alltid tilbake, om ikke annet så på trass, som Lillebjørn Nilsen synger..
Og det er veldig mye trass i meg. Så innmari mye vilje til å forsøke å vinne. Om igjen og om igjen. En dag skal jeg virkelig komme dit. At jeg kan si jeg er vinneren.
Men sannelig er det vanskelig. For jeg strever med å være voksen. Selv hoveddelen min strever med det. Heldigvis er det noen ganger det faktisk fungerer. Og jaggu er det bra.
Ofte har det vært vanskelig å slippe vennene innpå meg. Slippe dem skikkelig nær, det har vært skummelt det. For hvordan skal jeg tørre det?? Når alt det jeg bærer på kjennes så stygt ut?? Når skyldfølelsen og skammen har vært for stor, har jeg heller holdt en god avstand til andre. Slik at de skulle slippe å se, slippe å vite. Men å, så alene man føler seg da. Når man står der helt alene, alene om alt.. Så ensom man er da. Men den maska tar man på, og tenker at man må ta seg sammen. Ta seg riktig sammen, og det ganske så snart. For jeg har da vel ingenting å sutre over, mange som har det verre.. Barn dør hver dag. Fordi verden er forferdelig. Så tar jeg på smile-maska mi.. Spiller skuespill, er verdens beste skuespiller. Fordi jeg ikke har tort å slippe noen nær. Før nå.
For det har forandret seg etter oppholdet på Betania. Jeg har fått gode venner der. Venner jeg tør slippe nær. Fordi de forstår, fordi de tør snakke om det, men allikevel kan tie når det trengs. Fordi de skjønner uten ord.
Og fordi jeg har erfart at det går an, har jeg også tort å slippe andre venner litt nærmere. Ikke så nære, men maska er ikke så nødvendig lenger som før..
Men så kommer den usikkerheten. Man vet ikke om man strekker til. Tror ikke at jeg strekker til. Jeg vet ikke om jeg helt klarer følge med på livet. Om jeg henger med på livets karusell. Den går så innmari fort. Og det er ikke så vanskelig å falle av den karusellen. Men jammen er det vanskelig å hoppe på igjen i fart.. Blir nesten som den barndommen du ikke kan ta tilbake det, nesten umulig..Men jeg prøver.. Bestemmer meg, men så kommer den lille tvilen. Greier jeg det? Og så er jeg så sliten… Ungene sutrer og har så korte bein. Hvordan skal jeg henge på?? Når jeg trenger å sette meg ned og hvile.. Men kanskje makter vi det seinere en gang… Å være med på livets karusell..
Å ja jeg vet… Livets mål er ærlighet. I et og alt er det det jeg vet. Og aller først må man kanskje være ærlig mot seg selv??

Advertisements

Single Post Navigation

4 thoughts on “Tanker i natten…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: