livetogkampen

Hos Hilde på Skarsøya (25 nov 2012)

Er hos Hilde, jeg.

Etter fjorten dager på Betania, som egentlig ble litt strevsomme, siden det var mye å ta tak i angående ting utenom traume-historien, ble det så jeg dro hit.

Jeg var jo egentlig ikke klar for å dra fra Betania, og klarte å si det.. Men jeg kan ikke mase om å få utvidet, for da klarer jeg allikevel ikke å være der.

At det ble så vanskelig å dra, bunner vel også i at jeg oppfatter urettferdighet på samme måte barn oppfatter urettferdighet på. Og det gjør faktisk vondt.

Den største grunnen var vel alikevel en uskyldig episode, som vokste seg så innmari stor, og som trigga utryggheten min så innmari…

Men det er ingen dårlig løsning å reise til Skarsøya. Faktisk tror jeg at det er den beste løsningen akkurat nå. Nå er jeg kommet litt mere på nett, er mer meg selv, og jeg sover. Er noe med stedet, dyra og Hilde som gjør at «vi» er ganske trygge her. Kaninen får også ligge igjen i sengen om morgenen, og det er ikke et dårlig tegn akkurat.

Dro altså fra Betania Onsdag, og traff Hilde på Orkanger. Satte igjen bilen min der og satt på med henne utover hit.

Torsdag var vi ute og satte opp gardstolper og laga gard til hestene. Og jeg kjørte silograbb og møkka til hestene =) Etterpå var vi på butikken og handla litt. Spiste faktisk frokost også den dagen, og middag, kvelds og is og sjokoladepudding med vaniljesaus.. =)Ikke verst.. =)

Fredagen fikk jeg prøvd å ri på fjordingen, og det gikk fint… Jeg, som faktisk har hatt panikk for å ri siden jeg falt av for noen år siden, red alene, bittløst og uten sal… Ganske godt gjort, altså…

Fikk på plass igjen matspisinga i løpet av tida jeg har vært her, og er i det hele tatt blitt bedre og bedre…

Dagen før jeg skulle reise hjem for ei natt, tok vi ut hestene igjen.. Men merka altså fort at dette ikke var som sist…. Ja, dagen starta vel egentlig i fjøset.. Og jeg holdt på å møkke til kyrne da jeg plutselig hører Hilde rope at jeg må hjelpe henne.. «Hvor er du da?» Spør jeg, og får til svar : «Nede i siloen» Da hadde stigen glidd vekk, så Hilde hadde falt ned i siloen.. Jaja, fikk skufla ned igjen noe silo, så stigen sto trygt, iallefall.. etter vi var ferdige i fjøset, var det ridning… Og som sagt, merka fort at dette ikke var som sist.. Fikk ikke satt meg ordentlig opp engang før hesten la avgårde.. Late hesten… I FULL fart nedover veien.. Hm.. Hva som ikke stemmer med det bildet, da? Hilde red nordlandshesten og han klarte knapt holde følge.. Pass på at hun ikke svinger opp den veien til venstre sa Hilde, men det var ikke det Enya hadde tenkt heller.. For hun husket hvor det var grønt gress, hun, etter at hestene hadde stukket av en natt tidligere.. Så da vi kom ned til ekra la hun på sprang utpå der… Og jeg strevde en stund med å få henne av der, tok piruetter som bare endte med at hun gikk en runde rundt og sprang videre oppover… Til slutt bestemte jeg meg for å gli av.. I mellomtiden hadde Tornado, hesten Hilde red funnet ut at han ikke hang på så han la i vei og bråsvingte, mot postkassestativene, så Hilde ramla.. for andre gang denne dagegangen av hesten.. Da jeg gled meg av, skulle jeg ta tøylene over hodet og leie henne med meg, men vips sto jeg med bare tøylene i hånden.. Og Enya oppførte seg som en tullete ungmerr… Jeg tok over Tornado og Hilde fikk jobben med å fange Enya.. DET var et syn for guder….

Onsdagen var vi innom Betania med ved, og så en runde innom smiso, før jeg lånte med meg Ludo hjem for natten. Torsdagen var jeg på selvhjelpsgruppe før jeg møtte Hilde på Orkanger, og ble med tilbake hit…

Advertisements

Single Post Navigation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: