livetogkampen

Tungt.

Jeg vet ikke jeg. Vet ikke hvor dette bærer. Vet ingenting.

Akkurat nå er det intenst tungt. Virkelig tungt. Det finnes ingen glede, alt er bare et ork. De siste to dagene har jeg ikke orket å hoppe utav pysjen engang. Og ikke en dritt får jeg gjort her hjemme. Og da flyter det over. Skal prøve å få tatt koppene iallefall… Kanskje..

Delbitene mine har jo vært noe jeg har slitt en del med. De har væt mye tilstede, og har tatt over mye. Særlig Rakel og Tilje, men også Thea. Og Svea og Hannah har også merktes mye. Følelsene og minnene deres gjorde vondt, og de gjør vondt. Men jeg har lært disse delene, og følelsene deres har ikke vært SÅ intenst i meg, jeg har liksom klart å legge det på delene, unntatt når de har tatt over, men da har det jo også vært delene.

Nå når de to nye delene har kommet til, har det vært verre. (Er forsåvidt fire, men to av dem tror jeg egentlig ikke er deler i den forstand) Tindra har intensivisert redselsfølelsen. Og i motsetning til Rakel gråter hun ikke. Som Svea VET hun at tårer er farlige, derfor forbudte.

Selv gråter jeg. Jeg bryter den regelen og griner hele dagen akkurat nå. Og ikke engang Svea får stoppet meg. Og det er jeg som gråter, ikke de små. At jeg gråter skemmer dem, og det intensiviserer alle deres følelser igjen, som vipper meg enda mer av pinnen.

I all hovedsak kommer min gråt av den minste delen. Mali. En treåring hvis følelse av Svik og forlatthet har inntatt meg helt. Minnene hennes er noe uklare. Men de inneholder familie. Det har ikke slike minner gjort før. Og DET er uutholdelig. Den tristheten, den følelsen av å være totalt sviktet, følelsen av håpløshet og ensomhet som denne delen bærer, den kjennes mere i meg enn noen av delene har gjort før. Det er mine følelser. Det er virkelig mine følelser.

Sannhetene mine henger ikke sammen. Jeg må stadig absorbere og godta nye sannheter. Nye sannheter som innebærer verre ting, som at alderen går nedover. Og det kjennes håpløst. Som om ingenting noensinne vil nytte. Det føles som om jeg bare kan legge inn årene med engang og bare gi opp.

En grå kanin med lange ører har vært med meg hele tiden de siste dagene. Rakel’s trøst. Selv om ikke engang Rakel tør ta over nå, når jeg, den voksne er så ustabil. Den trøster meg litt alikevel, jeg klarer iallefall ikke slippe den. Delene er redde. De er redde for min gråt. De er redde for at nå bryter alt sammen. Og de er stille, jeg føler dem, men de er som barn som lister seg på tå.. Redde for straffen.

Og tårene bare kommer. Jeg har ingen kontroll. Det er bra dette ikke er et papir jeg skriver på, da ville nok skriften vært utvisket og uleselig. JEG griner, og for MEG er det noe fullstendig galt med det bildet. Og det er ingen trøst i tårene, ingen lettelse. Det er bare tungt og trist. Utmattende. Vondt.

Så jeg vet virkelig ikke hverken ut eller inn lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ingenting. Absolutt ingenting.

Jeg skulle virkelig ønske noen var her. For jeg er liten. Bitteliten. Og jeg holder på å miste meg selv utav syne.

Advertisements

Single Post Navigation

15 thoughts on “Tungt.

  1. Jeg skulle ønske jeg var der og kunne holde rundt deg vennen. ❤
    Uff, så vondt å lese at du har det så vanskelig akkurat nå. Vil bare holde rundt deg, klemme deg inntil meg og stryke deg på kinnet til alt går over.

    Men selv om det er vanskelig, prøv å husk hvor sterk du er. Du er en overlever! Jeg er stolt av deg. ❤

  2. Marie-min.. ❤ ❤ ❤ Jeg setter utrolig stor pris på deg ❤
    Tskk for gode ord, vennen <3<3<3

  3. Sorgen må vel ut, tenk om de små også kunne forstått det.
    Fælt at du er alene når du har det slik.
    *klem*

  4. Jeg burde nok vært innlagt… Men makter ikke tanken på DPS.. Og Betania går ikke akkurat nå.
    Jeg har eldste ungen hjemme. Men det er jo ikke akkurat bra. Ikke for han, iallefall…

  5. Sterkt innlegg dette her.
    Har du noe mulighet til å dra til Betania igjen så de kan hjelpe deg der?

    La tårene renne, fordi om du ikke kjenner noen lettelse av å få de ut, så er det ting som skjer, det er mange spenninger som har satt seg i kroppen, og de vil ut. Så la tårene renne, det er faktisk positivt at de kommer.

    Legger igjen gode, varme og Trygge klemmer til deg, og håper det snart går bedre med deg.

    Hold ut kjære deg ❤

    • Dessverre har jeg ikke muligheten til Betania akkurat nå.. Men kanskje om noen uker.
      Men har noen knagger å henge overlevelsen min på, slik at jeg skal overleve til jeg kan dit igjen.
      Jeg overlever. Det KOMMER til å gå bra. Jeg kommer ikke til å gjøre noe dumt. Iallefall ikke noe alt for dumt.. Kommer litt an på Thea, men den delen er merkelig stille nå.. Tror hun er noe sjokkert over mitt sammenbrudd…
      Tusen takk for klemmene og gode ord <3<3<3

  6. ♡♡♡ gla i dæm snuppa mi♡♡♡

  7. Trist å lese at du har det så tungt. Håper du får noen glimt av lys oppi det vonde og at tiden fram til du kan dra til Betania ikke blir så lang. Kunne trengt plass selv der, men får ikke komme inn på pusterommet siden jeg bor slik jeg bor 😦

    All verdens med klemmer til deg ❤

    • Jeg skjønte det etterhvert som jeg leste gjennom bloggen din, at det nok ikke var så enkelt… MEN skjønner ikke helt hvorfor.. Det blir da likevel helt anderledes med pusterommet, fremfor slik du bor… =( Men søk på ny ti-ukers iallefall, Therese.. Gjør det <3<3<3

      Takk for gode ord, og mange klemmer tilbake til deg også <3<3<3

  8. ♥♥♥♥masse klemmer

  9. Så trasig du har det! Tenker på deg og sender deg styrkende tanker!

    • Takk for det ♥ Ja, det er slitsomt for øyeblikket. Slitsomt å være så splittet, slitsomt å skulle sortere alt. Men selvsagt er det ikke bare slitsomt ♥ Det finnes gode dager, og det finnes helt vanlige dager oppi alt dette. Selv om jeg akkurat nå strever mest, finner jeg også lommer med fint og gøy osv… Idag har jeg vært på Smiso, for eksempel. Har hatt det lattermildt moro. ♥♥♥♥♥

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: