livetogkampen

Jeg strever litt..

Jeg strever litt. Eller….. Jeg strever veldig.

Blant annet strever jeg veldig med de to nye barnedelene som kom opp. De er så vonde. Følelsene jeg kan kjenne de kjenner på er så overveldende. De har jo selvsagt vært en del av meg før også. Jeg skjønner jo det. Men jeg har nok ikke merket så mye av dem før. Og jeg har nok mistolket en del av deres følelser og tanker, deres væremåte for å være Rakel eller Tilje. Hannah trodde jeg jo også var Rakel i lang, lang tid.
Og så skrekkslagen og redd som Rakel er, er det jo ikke så rart at jeg har mistolket iallefall Tindra for å være Rakel. Men nå ser jeg jo forskjellen. Tindra er om mulig enda reddere enn Rakel.Hun har enda mindre tro på at trygghet finnes for oss. Og så er hun virkelig redd menn, på en helt annen måte enn de andre.For henne er ikke menn bare noen du må være forsiktig med og holde deg på avstand fra (Rakel, Tilje og Hannah)fordi de kan gjøre deg vondt. Nei, for Tindra er menn det samme som djevelen selv. Og hun mener at det ikke nytter å holde seg unna dem, fordi de uansett kommer til å komme etter henne for å gjøre hva de vil med henne. Og enligt henne er det ikke noe vits i å protestere. For protester har aldri og vil aldri nytte. I verste fall blir alt enda mer smertefullt da. Tindra er vettskremt. Så vettskremt at hun er nærmest apatisk.Men hun gråter ikke. Hun vet, som Svea, at gråt er farlig. Hennes gråt har aldri skaffet henne annet enn smerte. Hun er også redd når de andre gråter, og er glad for Svea’s beinharde kontroll på tårene. Tindra kjenner smerten på kroppen enda. Og hun sitter på minner minst like grusomme som Rakel’s. Rakel og Tindra er nok de som har tatt den verste støyten under overgrep. Tindra har nok i likhet med Rakel hjulpet de andre små (Og da meg) gjennom overgrepene. Det å kjenne på Tindra sin apati er vondt. Nesten uutholdelig vondt. Rakel gråter iallefall. Og Rakel og Tilje vil komme frem, de kan bli rolige av en klem og en trygg hånd. Tindra kan ikke trygges. Hun tør ikke titte frem. Men antagelig hadde hun hatt godt av en klem hun også..

Men enda verre er det med lille Mali. Se mitt indre som et rom, som disse barnas bolig. Da vil man se Mali sitte i et hjørne med knærne oppunder haken.. Eller liggende i fosterstilling, kikkende ut i luften. Det er faktisk ikke vettskremtfølelsen som er mest fremtredende hos Mali. Men resignasjonen, følelsen av overgitthet.Tristheten hennes er så massiv. Hun er så innmari sår.Følelsen hennes av å være sviktet er enorm. Det overvelder meg. Og så er hun bare tre. Altså er hun alt for lita, slik at alderen hennes rokker ved mine sannheter. Av og til kan jeg høre henne gråte. En sår, ensom gråt. Mali er der, men tar ikke over. Hun tror ikke på mennesker, men jeg tror nok hun kan ha veldig lyst til å våge. Våge å titte frem for en klem eller å bli holdt trygt rundt…Jeg tror ikke jeg har hørt henne si noe annet enn «vondt» og «nei».. Mali’s resignasjon og totale overgivelse til håpløsheten er verre enn alle de andres redsel og smerte… Og jeg svikter henne også. Jeg våger ikke se på Mali’s minner. Jeg tør ikke. Så selv nå, når det skal være trygt blir den lille der sviktet.

Så jeg strever veldig nå. Skjønner overhodet ikke hvordan jeg skal gripe an dette. Og i det hele tatt føles det ut som om jeg stopper opp. Jeg vet ikke opp ned på meg selv innimellom. Jeg har de fleste dagene under kuledyna, er temmelig dysfunksjonell til tider. Takk og lov kommer det en og annen brukbar dag innimellom. Der jeg iallefall er oppegående. Som på søndag, og igår.. Men de fleste dagene nå er håpløse.. Jeg sover lite, spiser lite og har det igrunnen stort sett så der…

Ikke klarer jeg helt å forstå om tenåringsdelen min heter Thea eller Tia, heller.. Det var Tia jeg oppfattet at hun het først, men av en eller annen grunn er det forandret til Thea…Og hun er så vag på det, selv om jeg fornemmer at Thea kanskje er feil, at jeg ikke helt vet.. Tia føles heller ikke helt riktig ut.. Men tror hun skal få fortsette å hete Thea, jeg, til hun eventuelt roper ut navnet sitt til meg…

Har tenkt på å kontakte Betania igjen, få en uke der før de har avsluttningsuke med gruppa.. Men så tenker jeg at jeg må da klare å holde ut til eventuelt neste gruppe… Jeg har liksom ikke så lyst til å bli en sånn gjenganger der heller… Men altså, heller Betania enn DPS… Og etterhvert blir det vel bedre også, tenker jeg. Akkurat nå HAR jeg bruk for å få være innlagt kanskje noe ofte, det er ikke gitt at det behovet skal vare evig. Jeg jobber jo for at det ikke skal være det.

Noe flink har jeg da vært… Jeg har sendt mail og meldt meg på landsmøtet til Blålys, og jeg har sendt Hanne en mail om bekreftelse på virkning av kuledyna pluss noe annet jeg skulle spørre henne om.

Og jeg har lett opp den psykologen jeg hadde først på DPS, den eneste utenom de på Betania jeg har følt tillit til, så imorgen skal jeg sende mail og forsøke å få time til henne. Og kanskje jeg klarer å få sendt en mail og ordnet meg fysioterapeut også, jeg har iallefall henvisningen…

Advertisements

Single Post Navigation

2 thoughts on “Jeg strever litt..

  1. Jeg velger å tro at dette med delene er verst når dukker frem første gang. Mange EP-er skal visstnok være ganske greie å få roet eller integrert, men dette er bare en teori jeg har hørt da.

    Håper ellers du får kontakt med den psykologen!
    *klemmeklem*

    • Vett nå ikke jeg… Men syns iallefall det er et strev nå… Selv de jeg begynner å kjenne og har godtatt, er et strev, fordi de tar over så mye… Men forhåpentligvis roer det seg etterhvert… Noen er jo heller ikke så mye fremme, og har aldri medført så store problemer.. Mens de to siste aldri tar over, men er så veldig tilstede likevel…
      Men klart.. Nå har jeg jo jobbet mye med dem i det siste, og de er klart uroligere etter det..

      *Klem*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: