livetogkampen

Fjorten dager på Betania er over

Så er fjorten dager ferdig… På overtid.. Og så er det tibake til , ja gudene vet… De små er vel enda tydeligere nå, og det kan vel fort bli en pitteliten kamp om kontroll, også heime.. Men, jaja det meste vil nok gå.. ♥ Også etter bare fjorten dager er det som å forlate heimen min, stedet og menneskene her sitter virkelig hardt i midt hjerte, og det er jo tryggheten til de små.. ♥ Får med meg en avskjed for ei som skal slutte (veeldig trist), og så blir det selvhjelpsgruppe før avreise hjem.. Så skal nok stikke innom å hilse på annenhver torsdag fremover.. ♥

Jeg er slett ikke klar for å reise hjem. Men igjen; når blir jeg egentlig det?? Betania er det nærmeste jeg har som føles som hjemme, det eneste stedet der den utrygge klumpen i magen kan legge seg for en stund. Det stedet der menneskene er de aller beste i verden, stedet der alle forstår. ♥ Så hvordan skal jeg noengang bli klar for å forlate dette?? Hjemme er der hvor hjertet ditt ligger, og hjertet mitt er i all hovedsak her…

Nå har jeg mye av hjertet mitt plassert annet sted også, for hjertet mitt ligger jo også hos mine barn ♥ , og kanskje mest av alt hos dem. Men det hjelper lite mot utrygghetsfølelsen jeg har utenfor Betania. Barna mine har størsteparten av hjertet mitt, men resten ligger her på Betania og bare dette er liksom hjemme for tiden. ♥

De små delbitene mine har jo vært enormt synlige mens jeg har vært her denne gangen. Noe som selvsagt tyder på at de er veldig trygge her. Selv om deres fortvilelse og redsel har vært mest tydelig. Ane har sett både Rakel, Svea og Thea, Tilje har også vært mye fremme, og lille Lykke har fått lov til å komme frem litt også, særlig hos hestene ♥ (Der har også Thea skint godt igjennom).. Var nok godt for Lykke, for hun kommer som regel til kort med sin glede og barnlige lekenhet opp imot de andres massive følelser…

Og jeg har lært å forholde meg til de små på en helt annen måte enn før. Nå omtaler jeg dem som egne personer, men jeg VET selvsagt at de er en del av meg.. Cluet er bare å få delene til også å forstå dette engang. Men Ane har lært meg at akkurat nå trenger hver enkelt del å bli sett og anerkjent. Og de trenger å lære at alt ikke lenger er farlig. Og jeg har lært at dette faktisk ikke er farlig. At alle disse del-personlighetene oppsto var dengangen en normal reaksjon på en unormal situasjon. At det ikke er så hensiktsmessig lenger er ikke så lett for kropp og sinn og forstå, og det er også normalt.

Så det er jo ikke rart det er godt å være her… Når en er vant til å dele hode og kropp med en haug med «andre», og kanskje føler seg aldeles sprø innimellom, er det godt å være på et sted der de sier du er helt normal. Der de behandler deg likeverdig. Der du møter medmennesker og finner verdighet. Jeg er virkelig glad i Betania og i de som jobber her. De vil alltid ha en plass i mitt hjerte.

Nå blir det avskjed med ei som skal slutte om en og en halv time og det blir jo skikkelig trist. Men å så glad jeg er for at jeg får være her og får være med på avskjeden med henne ♥ Hun skal jo jobbe oppe på Rehab da, så det kan vel tenkes hun hilser litt på innimellom..

Mange sommerfuglkopper har jeg laget denne gangen også, men enda står det en del igjen før alle har fått.. Men får vel sjansen neste gang ♥

Blir til klokka fem her på traume. Men drar vel ikke fra Betania før i sju-åtte tida. vi starter opp selvhjelpsgruppe på sansehuset ikveld, kan bli godt å prøve ut det. Og da får jeg jo også anledning til å titte innom annenhver torsdag ♥

Jaja, i dag skal jeg hjem. Fjorten dager er til endes. Jeg har ikke noe lyst, for dette er det som er mest hjemme for meg. ♥ Men jeg skal tilbake igjen. Både på pusterom og ti-ukers. Jeg skal hit for trygghet og omsorg, og jeg skal hit for å jobbe beinhardt. Jeg kommer aldri til å slippe Betania ♥♥♥♥♥

Så får tiden vise hvordan det går hjemme. Litt av min tapte trygghet har jeg iallefall funnet igjen ♥♥♥♥♥

Advertisements

Single Post Navigation

2 thoughts on “Fjorten dager på Betania er over

  1. Godt å lese at du har funnet litt igjen av tryggheten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: