livetogkampen

=( Sliten…

Ting går ikke helt bra akkurat nå..Jeg har sånn omtrent slutta og sove igjen, spisemønsteret er så som så, men bedre enn før jeg dro inn på Betania iallefall..

Gutta har vært her fra torsdag, og selv om de er greie og jeg ikke blir lei eller sliten AV dem, er jeg sliten. Jeg er sliten av å måtte holde meg selv sammen 24 timer i døgnet.. Holde de andre «personlighetene» så langt på avstand at de synes minst mulig.. Sliten av å være voksen, når de små personlighetene på innsiden gjør at jeg er veldig lite det av og til. Sliten av å klare alt sammen uten å knekke…

Faren og stemoren til gutta trengte også å få ta seg en tur bare de, så de er dratt på ferie. Men han lovte jo å ordne backup, men jeg hørte ikke mer om det. Her skal de være sikkert til ca 13 august, og jeg lurer veldig på hvordan det skal gå..
Det vil nok gå bra med gutta.. Og vi klarer da å finne på ting sammen. Men jeg lurer på hvordan det skal gå med meg selv. For jeg strever. Strever med å holde de små i sjakk. Strever med å være meg selv på utsiden, slik at jeg får med meg hva som skjer. Og dess mer jeg blir sliten dess mer strever jeg. Og dess mer jeg må streve dess større blir smellen når jeg først må slippe taket. Det ble en storsmell etter påsken, da de var her hele tiden. Da var jeg heldigvis på Betania etterpå. Men brukte lang tid på å komme til meg igjen etterpå.

Jeg vet jeg skal klare å holde meg sammen til de er dratt igjen, nesten iallefall.. Men den smellen som jeg også vet kommer etterpå (Den kommer om de er der bare et par dager mer enn vanlig også), den gruer jeg meg til..
Må presisere enda en gang at det ikke er ungene som er problemet. Det er kost å ha dem rundt meg. Jeg vil veldig gjerne ha dem rundt meg. Og jeg gleder meg over dem. MEN jeg strever mer med meg selv når jeg må passe på å ikke slippe hele tiden…

Jeg vet det blir en smell når jeg må gi opp og slippe taket i kontrollen. Mye kunne vært avverget ved at jeg bare hadde visst at det fantes en back-up disse dagene, men slik er det jo ikke. Så jeg satte meg ned søndagskvelden og sendte en mail til ansvarlig for inntak på pusterommet til Betania.. Så nå skal jeg inn der etterpå, fikk plass fra femtende august. En lettelse… Da blir det lettere med de på innsiden også, for der er de trygge. Der er jeg trygg.

Sommerfugler har jeg tegnet på armen innimellom.. Men jeg har ikke selvskadet. Kanskje fordi jeg jobber så iherdig med å holde de «andre» på avstand at selv ikke tenåringen klarer å trenge igjennom… Jeg har ikke selvskadet i det hele tatt, forresten, siden jeg kom ut fra Betania… Ikke verst det, egentlig.. =)

Advertisements

Single Post Navigation

2 thoughts on “=( Sliten…

  1. Du er så flink vennen min, og jeg er stolt av deg. ❤
    Selv om jeg ikke liker at du har det vanskelig..

    Klemmer. ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: