livetogkampen

Hvorfor alt dette styret??

Hvorfor alt dette maset?? Alle tårene?? (Som jeg riktignok ikke viser, eller gråter på utsiden).. Hva er historien?? Er det nødvendig?? Å kjenne på denne smerten nå?? Etter så mange år?? Kan jeg ikke bare glemme det??Må jeg rive opp alle de gamle sårene? Jeg kan da vel forsøke å gå videre, se fremover på dagen som kommer, fremfor dagene som har vært?? Jeg er jo faktisk i live, jeg lever her og nå. Ikke der og da.. Det er historie, glem det..Jeg er oppegående, er det da noen skade skjedd??? Jeg er frisk (Iallefall på utsiden ).. Jeg bør da vel være takknemlig for det jeg har og det livet jeg har. Så jeg skulle vel kunnet gå videre.. Skape meg et liv for meg og mine. Glemme den gamle dritten, det er forbi. La de gamle sårene få beholde skorpen på..

Av og til føler jeg at det er det jeg burde gjort. Gått videre. Glemt alt det gamle, fordi det er ikke mer. Jeg føler at verden mener jeg burde gjort det, Fordi det ville vært mer hensiktsmessig. For verden. Ikke for meg. «Se fremover» sier verden, «Se fremover, ikke se deg tilbake»

Kan noen forstå i det hele tatt?? Kan noen forstå hvorfor jeg ikke kan la de gamle sårene få være i fred? Kan noen overhodet forstå smerten jeg føler?

Vel, jeg har prøvd i mange år nå, å holde en slags distanse til smerten.. Som barn var jeg ikke sterk nok til å holde ut smerten, så jeg måtte ha hjelp. Hjelpen kunne ikke komme utenfra, så for å holde meg selv vekke fra smerten fikk jeg mange delpersonligheter. For å holde meg selv vekk fra smerten har jeg dissosiert bort tid og sted. Det var hensiktsmessig da. Det var nødvendig da. Ellers hadde jeg ikke overlevd. Men det fortsetter jo nå. Og nå hjelper det meg ikke. Og selv om hodet mitt har nektet å tenke på det, har det allikevel skjedd. Selv om jeg, med hjelp fra mine hjelpere, har tvunget meg selv til å glemme, klarer ikke kroppen min å glemme det. Sinn og kropp har sine egne minner som de oftere og oftere, sterkere og sterkere har latt meg huske gjennom mareritt og flaskbacks. Derfor er jeg bare tilsynelatende frisk.

Jeg har ikke noe annet valg enn å ta tak i det. Rive skorpene av de gamle sårene og la alt verket som har samlet seg bak dem få renne ut. Slik at jeg kan få renset sårene skikkelig og jobbe meg igjennom smerten.. Bit for bit skal jeg gjenerobre minnene mine og følelsene mine. Slik at jeg blir en og mine hjelpere igjen blir meg.. En samlet meg. Bare slik kan jeg skape en fremtid. Bare slik kan jeg ha en fremtid…

Advertisements

Single Post Navigation

6 thoughts on “Hvorfor alt dette styret??

  1. «Å la de gamle sårene få være i fred»
    Ja, hadde det ikke vært fint – om det var så enkelt?
    *klemmeklem*

  2. Dette var veldig reflektert. Jeg var så glad for at jeg leste dette innlegget nå, for det er omtrent akkurat sånn jeg også har det!
    Men godt at du skriver at du vil bli hel, og at du river opp skorpene nettopp for å bli mer deg. Derfor kommer du til å klare det, for jeg tror du virkelig vil bli hel. Og det virker som du er klar for det, klar for å kjempe.
    Takk for innlegget ditt!

    • Takk for din positive tilbakemelding =)

      Ja, det er tid for å kjempe. Tid for å engang bli hele meg i ett =) Og jeg skal kjempe til jeg greier det =)
      Lykke til med kampen din du også <3<3<3

      Klem <3<3<3

  3. Kjenner igjen den følelsen… av og til må du bare stoppe opp og ta tak i fortiden din, selv om det du egentlig vil er å gå videre og legge det bak deg. Noen ganger er det ikke så enkelt, dessverre…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: