livetogkampen

Hudløs

Innimellom føler jeg meg så hudløs.. Så naken mot verden og smerten fra mitt indre. De små barna på innsiden av meg er så tett oppunder huden min.. Oftere og oftere trenger de seg opp til overflaten for å minne meg på en fortid jeg har glemt, men likevel ikke glemt .. For jeg kan ikke glemme,selv om jeg glemmer.. De små på innsiden lot meg glemme.. Lenge lot de meg glemme detaljer. For at jeg skulle leve. Men nå er de tettere og tettere på, de trenger seg frem til overflaten. Hele tiden er de her for å minne meg på min fortid.. Alle deres minner invaderer meg. Jeg blir igjen hudløs, naken, sårbar… Alle mine små hjelperes minner trenger å bli hørt.. De sloss om plassen inne i mitt hode, inne i meg. De sloss om plassen for å bli hørt.. NÅ vil de ikke lenger la meg være i fred. Bit for bit introduserer de minnene for meg, deres minner, mine minner… Stykkevis og delt sender de meg alt det vonde, ikke for fort, ikke for mye og ikke alt i engang. De vil jo fremdeles beskytte meg. Fremdeles vil de ta smerten fra meg. Men nå mener de at jeg trenger å kjenne på smerten jeg også. Fordi jeg allikevel har for mye mareritt og flashbacks, gjør disse små seg mer og mer synlige for meg

Jeg hadde aldri glemt alt.. Jeg husket alt for mye. Men nå, med disse små på innsiden som trenger seg på kommer nye biter til puslespillet frem. Og det gjør vondt. For vedtatte sannheter er ikke lenger sanne. Når det er enda mer enn jeg har husket på. Kroppen har nok likevel husket. Og gitt signal på det, på sin egen måte.

Så mine små mener jeg må kjenne på smerten nå, den smerten de tok for meg da jeg var et lite barn. For de små barna på innsiden av meg er meg, samtidig som de ikke er det allikevel. De husker det jeg ikke kan huske, og hjelper meg med små biter av min hukommelse nå og da.. eller lar meg glemme tid og sted når DE mener det er på sin plass.

De kjenner på den sorgen jeg ikke kan bære. Den sorgen som kan rive meg i stykker. Sorgen over min tapte barndom. Den sorgen jeg ikke tør kjenne på. De bærer på redselen min, den redselen som truer med å rive meg helt over ende, om jeg skal kjenne enda mer på den. Den redselen jeg allikevel kan kjenne, om enn noe dempet. De deler utryggheten med meg. Utryggheten som er så grunnleggende i meg, at de aldri har klart å tatt den fra mine skuldre og mildnet den. Og de bærer sinnet mitt. Det sinnet jeg ikke kan slippe løs. Det sinnet som skremmer livet av meg om jeg en gang i blant har fått tak på det. Det sinnet som antagelig kan drepe den som uforvarende kommer til å komme midt oppe i det…

Men.. De bærer også gleden min, den gleden jeg ikke kan føle, den lykken som finnes et sted i meg. De bærer også minner om solskinnsdager og de bærer barnets lekenhet for meg. Lykke på seks bærer alt dette for meg. Lykke er heller ikke mye redd. Men hun er en. De andre er mange fler.

Men bit for bit gir de meg mine minner, og bit for bit overfører de sine følelser til meg. For tross alt er de jo meg. Og på samme tid, er de ikke det.

Så de kjenner sorgen jeg ikke kan kjenne, De bærer tårene jeg skulle ha grått. Men de er så tett innpå meg fordi de vil ha meg til å kjenne dem. De vil at jeg skal kjenne meg selv. Disse små, små barna vil beskytte meg. det var derfor de en gang ble en del av meg. Men nå vil de ikke lenger være ukjente for meg. Ikke bare være noen som stjeler tiden, når det skjer noe meg-meg flykter innover for. De vil jeg skal kjenne dem. De vil jeg skal elske dem. Slik at jeg kan elske meg selv.

Og det er akkurat så enkelt… Men likevel så vanskelig.

For hvordan kan jeg elske dem??? Hvordan kan jeg elske meg selv??

 

 

Advertisements

Single Post Navigation

2 thoughts on “Hudløs

  1. Synnøve on said:

    Håper du snart får sove ei hel natt:-)
    Klem Synnøve

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: