livetogkampen

Hvorfor??

Hvorfor er et spørsmål som går igjen hele tiden.

Hvorfor meg?? Vi var mange barn å velge .. Var jeg kanskje ikke verdifull nok? Jeg kunne sikkert ofres… Eller kanskje jeg bare var lettest tilgjengelig..Ja, sikkert.. Jeg var nok lettest tilgjengelig…

Men hvorfor var jeg lett tilgjengelig? Hvorfor ble jeg ikke passet på nok?? Når alt på utsiden ropte at her var en jente som ble tatt vare på… Og så var det temmelig mye løgn… Jeg fikk mange ting, veldig mange ting.. Jeg ba aldri om noe.. For det eneste jeg ville ha, fikk jeg ikke. Trygghet og kjærlighet UTEN betingelser.. For det var betingelser med kjærligheten hjemme. Man skulle oppføre seg og gjøre det som ble deg fortalt. Reagere som forventet. Gi mor klem og kyss når hun ville ha det osv….Og for meg førte det til at tryggheten og forutsigbarheten var totalt fraværende. Ergo, et lett bytte…

Hvorfor så dere ikke noe?? Foreldrene mine, som signaliserte til omverdenen at jeg var alt?? Om jeg falt av hesten, sykla meg av, fikk skrubbsår, eller ble sjuk, ja selv ei vanlig forkjølelse, da ble det oppstyr av den andre verden, og jeg ble etterlatt med følelsen av at jeg faktisk kunne dø når som helst. Min mor hang på telefonen til leger og helsestasjon, og grein og var hysterisk… Hvordan harmonerer det med at dere aldri så den store smerten jeg var i mange ganger jeg kom derfra?? Jeg kunne faktisk knapt gå. De blåmerkene la dere aldri merke til. Aldri ble det lagt merke til blodige truser som ble hevet i søpla eller gjemt nederst i vaskekurven. Når jeg kom heim så grundig voldtatt at jeg nesten ikke kunne snakke eller sitte?? Dere la ikke merke til noenting, ikke da jeg var fem, seks sju, åtte, ni, ti eller elleve år… Ingenting på SJU år .. Er det mulig??? Hvorfor så dere aldri den bunnløse redselen min? Resignasjonen? Jeg sutta faktisk på tommelen til jeg var femten år… Slo det dere aldri at det er fullstendig unormalt?? Jeg var snill, jeg var stille, jeg gjorde det jeg fikk beskjed om. Det  var nok behagelig.

Hva med mine lærere??? Hvorfor la dere ikke mer merke til den stille jenta som holdt seg mye for seg selv?? Som var med i leken en del dager, men som ofte trakk seg helt unna de andre og gikk for seg selv?? Berit må bli mer sosial og ta initiativ i leiken, sto det i karakterboka mi.. Og Berit må tørre å si noe, rekk opp hånda mer, sto det…. Jeg var faglig god.. Ingen som spurte seg om hvorfor jeg gjemte meg som en skygge da??? Var det ingen av dere som så hvor redd jeg faktisk var?? At jeg i barneskolealder skvatt utav mitt gode skinn om en lærer eller andre kom stille opp bak meg og la hånda på skulderen min?? Er ikke det litt rart?? Og jeg var med i gymmen på barneskolen. Men gymlæreren min, hvorfor la du aldri merke til de dagene jeg knapt klarte GÅ rundt banen, der de andre sprang? Og hvorfor ble det aldri spurt om hvorfor jeg aldri dusjet?? Jeg dusjet ALDRI, og de andre barna spurte deg hvorfor, det vet jeg.. Og gymlæreren min på ungdomsskolen??? Hvorfor stilte du ikke et eneste spørsmål når jeg hadde mensen uke etter uke?? Ingen som har det, vet du, men du godtok det.

Naboene mine.. Hvorfor gjorde dere ikke noe?? Så dere ingenting?? Så dere ikke den lille redde jenta som av og til var med deres barn hjem?? Jo, noen så at det var et eller annet… Det er sagt i ettertid.. Noen gjorde det… Men ingen gjorde noe…Og han hadde en kone.. Som heller ikke så??

Jeg føler meg litt sviktet.. Barnet ble sviktet.. Og nå sliter jeg på grunn av det.. Ingenting som slår dere nå heller, sikkert… Ingenting… Selv om jeg har vært innlagt på traume… Selv om jeg dissosierer i massevis. Dere ser det ikke engang…

 

 

Advertisements

Single Post Navigation

10 thoughts on “Hvorfor??

  1. marieleeweb on said:

    Dette er helt normale tanker vennen, viktig å kjenne på dem.

    Mange, varme klemmer til sterke jenta. ❤

  2. <3<3<3 d gjør så vondt å tenk på ka du har vært igjennom <3<3<3 klæmme å passe på pia mi <3<3

  3. Jeg tørker tårer her jeg sitter…..Du har så ALL GRUNN til å være rasende, til å stille spørsmål, og være bitter…Jeg FATTER heller ikke, hvordan det er MULIG å overse alle tegnene???? Jeg forstår ikke hvorfor ingen GJORDE noe!! INGEN så noe? Det er bare ikke MULIG!! Ergo blir tanken, og den negative leveregelen, at man kanskje BLE sett, men folk ikke brydde seg nok om en til å stoppe overgrepene, mishandlingen, torturen. Jeg fatter faen ikke, hva må til før noen REAGERER??? Jeg ble faktisk LETTET jeg, da jeg fikk en bekymringsmelding fra Barnevernet her om dagen, ei dame i nabolaget hadde sett min sønn løpe gråtende til butikken, med hånda på kinnet, etter faren sin, og reagert UMIDDLEBART, og ringt barnevernet. Fordi hun trodde barnet hadde blitt slått (Historien var en ganske annen dog, guttungen hadde så hodepine og tannverk at han visste ikke hvilken fot han skulle stå på, så far måtte på butikken og bruke opp våre siste grunker på smertestillende til gutten!). Men episoden ble oppfattet som om det KUNNE være mishandling, og jeg tenkte JØSS! Tenk om noen hadde reagert sånn for de mange årene siden, da JEG var barn? Tenk om noen kunne sagt fra DA? Tenk at en FREMMED bryr seg nok om MITT barn, til at hun heller velger å melde bekymring en gang for mye, enn en gang for lite!!

    Selvfølgelig stakk det i meg, jeg ville vært umenneskelig hvis ikke. Det stakk det at folk trodde sønnen min ikke hadde det bra hjemme…. Men det slo ikke følelsen av å bli ivaretatt, og nesten både takknemlighet og LETTELSE, fordi noen SA FRA!! Det er såååå mye bedre å si fra en gang for mye, enn en gang for lite!

    Jeg nevner bare Christoffer-saken!! Det skjærer i hjertet mitt bare jeg tenker på denne stakkars gutten som INGEN brydde seg nok om til å TENKE!!! «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl», var en strofe han sa ofte. Men ingen brydde seg!! Faen, skal det virkelig være mulig?????

    ÅÅÅÅH, SINNAMELLEN!!! :(((

    Sender deg en KJEMPEKLEM, Berit!!! <3<3<3

    • Du er så god, Ellen <3<3<3 Og du har rett, det skulle ikke være mulig å ikke se… Derfor strever jeg også veldig med forholdet til foreldrene mine idag.

      Jeg har også hatt bv inn i bildet. Mest pga min psykiske helse, og fordi folk ble bekymret. Takk for at de faktisk bekymret seg nok for både meg og ungene til å bry seg. Det redda faktisk oss alle sammen.Christoffer-saken er jo en gigantisk tragedie….

      Takk for at du er sinna-mellen, og takk for at du er du <3<3<3

      Klem <3<3<3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: