livetogkampen

Har som sagt hatt fine dager i Trondheim sammen med Engelen min og lillejenta=) Sov godt de nettene også, merkelig nok… Men minte kanskje litt om Betania, siden det var ikke så sjelden jeg våknet om natta og så henne ligge på andre sofaen og så sovne igjen uten å ha vesentlig bruk for personalet .. <3<3 Men, altså.. Jeg kan jo ikke dra til Hilde eller ligge på hotell med Ch hver gang jeg ikke får sove, det er nå sikkert… Må jo begynne å sove her hjemme også.. =) Var knall at Mona mi kom og var sammen med oss også.. <3<

Men fikk iallefall så mye overskudd av den byturen, og hadde tatt igjen så mye søvn, at jeg har hatt overskudd til at gutta kom hit allerede i går kveld.. Og tror det skal holde med god margin ut søndagen også. Kanskje tilogmed til Mandag?? Spørs litt på sovinga mi det da, jeg har ikke sovet her hjemme siste natta heller…

Idag var vi på årets jordbæropera, nå kommet til 1978..Tror nesten det var den beste, iallefall bedre enn 1968.. Den aller første jordbæroperaen var knall, da.. 1958.. Men bare at det ble gjensyn med Iver klokker, var jo en høidare. =) Unga koste seg de også.. Syns forøvrig jeg var flink, som sto midt inne i en kø en times tid, og i tillegg satt midt i en sal full av folk med folk på alle kanter uten å dissosiere noe særlig… Litt, men litt kan man tåle, jeg FIKK jo faktisk MED meg forestillinga… =)

Nå skal jeg vel steke kyllingfileter og koke ris.. Litt mat i magen en fredagskveld =)

Advertisements

Single Post Navigation

2 thoughts on “

  1. Kjempefint å lese at det også finnes fine dager for deg! *klem*

    Og du? I kø i en time?! WOW! Og så sitte midt i en sal? Jeg er veldig imponert, det der er ikke en gang noe jeg tør å tenke på for min egen del! (sist jeg stod i kø var under streiken nylig, på Gardermoen. Sikkerhetskontroll-køen var på 1t20min. Etter en drøy halvtime ble jeg tatt ut av og forbi køen, da hadde jeg grått hele tiden. A N G S T)

    • Fine dager er.. Ja, du vet, det som holder en oppe gjennom alle de dårlige…

      Å stå i kø var ikke det beste som kunne skjedd, men jeg maktet det faktisk.. Ene guttungen var med og sto sammen med meg, og det gjorde det noe bedre.. Var absolutt ikke noe bedre at jeg kjente de fleste, heller verre, vil jeg si.. Når jeg først fikk satt meg i salen gikk det helt greit, angsten forsvant… Jeg er i utgangspunktet ikke redd for akkurat det… Men hender jeg møter triggere…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: