livetogkampen

Hektisk tirsdag..

Gårdagen ble igrunnen noe hektisk.. =) Jeg stussla litt heime sånn på formiddagen og frem til halv tre, sov litt gjorde jeg også.

Halv tre skulle jeg gå bortpå helsestasjonen til Jorunn, var vel der ca ti på tre.. (Jada, kom meg jo ikke hjemmefra akkurat klokka halv, da.. ) Vi hadde jo ikke møttes på mange uker, så vi hadde en del å snakke om. Hun hadde iallefall mye å spørre om. Ikke overvettes lett å prøve å forklare hvordan disse delbitene fungerer og heller ikke dissosiasjonen som ikke inneholder delbitene egentlig. Jeg prøvde da så godt jeg kunne iallefall.. Kjente disse unga inni meg protesterte litt på at de følte de ikke ble helt forstått, men de aksepterer at det er vanskelig for ikke å si umulig for alle å forstå det. Akkurat da tror jeg de savnet Aud, som ville ha dem frem og snakke med dem, selv om de ikke ville det, og heller ikke fikk lov av meg..

Men jeg koser meg alikevel med å prate med Jorunn, jeg.. Om hun ikke forstår, så aksepterer hun iallefall, og det er godt, bare det =) Og jeg kan jo prate der.. Om masse.

Men jeg trenger nok en psykolog. Jeg må ha det for å fortsette arbeidet jeg har begynt på og fordi jeg trenger jobbe mer direkte med traumene enda, og det kan jeg jo ikke gjøre på helsestasjonen. Og, så har jeg lovet Grete å finne meg en psykolog å jobbe med utenom Betania også…

Ble på helsestasjonen til kvart over seks, likesågodt, jeg… Så ble overtid så det holdt på helsesøster i går..

Da fikk jeg det jo travelt, for midterste gutten hadde forestilling på skolen. Og det klokka halv sju. så jeg hasta oppover, da.. Det var en kjempeflott forstilling der han faktisk var veldig mye med. Sang gjorde han også. *Stolt mamma*.

Så dro jeg opp på fotballbanen etterpå der både yngste og midterste spilte kamp med fjortenårslaget. Trettenåringen min spilte også på trettenårslaget rett før. Han er utlånt til trettenårslaget, men spiller på fjortenårslaget, så denne sesongen spiller han dobbelt så mange kamper, for to lag.

Ble med mor til en kompis av yngste, (Og en venninne av meg) hjem etter kampen, og ble sittende og prate litt der. Det er alltid godt å kunne føle at man er seg selv og at man kan være det. Selv om selvet mitt kanskje er litt uforståelig akkurat nå. Også for meg. Jeg har iallefall veldig god kontroll på alle i meg akkurat nå… Tror jeg.. Kanskje =P

Advertisements

Single Post Navigation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: