livetogkampen

Onsdag og psykodrama.

Etter denne brå oppvåkningen og frokost på vei til gruppa, var det dags for ukas mest krevende økt. Psykodrama.

Startet med å ta «pulsen» (Hva som opptok oss der og da osv) Og så ble det gruppebyggingsøvelser. Denne gruppa trenger det, det er ikke en veldig bra gruppedynamikk i denne gruppa, vi er ikke veldig sammenspleiset eller veldig trygge på hverandre i gruppejobbing.

Eller egentlig leste de diktet mitt i blålysbladet sånn aller først. Jeg liker ikke noe særlig at man leser noe jeg har skrevet høyt, så jeg følte veldig for å holde meg for ørene gjennom hele seansen, og det gjorde jeg iallefall også. Men diktet ble godt tatt imot, det =)

BRENTE STIER:

Før du vender barndommen ryggen, må du få tak i det som fortsatt mangler.

Det du ikke vet. Det du alltid har visst.

Denne helvetes barndommen, som har formet deg.

Alt er forandret, samtidig som alt er som før.

Der du går på glemte stier.

Trærne husker ikke.

Steinene husker ikke.

Veiene husker ikke.

Ikke engang husene husker.

For ingenting er som før, men alt er som det engang har vært.

Tiden går ikke.

Tiden glir forbi.

Tiden er en foræderinne.

Og når man tilslutt løfter blikket oppdager man at landskapet har endret seg og blitt et annet.

Og ingen teller solnedgangene.

Alt skal vi glemme og alt skal vi miste.

Bli ikke værende her i det som har lammet deg.

Ettersom ingenting er som før.

Og alt er som det engang har vært.

Nå vet jeg det jeg ikke visste.

Det jeg alltid har visst.

Jeg er ingen engel.

Ingen engel kom.

Jaja, liker egentlig ikke å bli så eksponert, jeg… Men… Jeg liker egentlig mine egne dikt, syns de ikke er så verst.. =)

Etterpå ble det iallefall gruppebygging.

Først ble det en sånn lenke, der en skulle stille et spørsmål til valgfri person, etterpå tok denne spørsmålsstolen og valgte person.. Den var vanskelig for meg. Jeg hadde ikke intens lyst til å stille spørsmål, egentlig.

Etterpå kjørte vi «buss» Der vi skiftet plasser og byttet på å fortelle den andre en positiv ting, en utfordring med den andre og en positiv ting på ny. Det var vanskelig, men egentlig veldig givende også. Og Det kom ikke som noen bombe på meg at det ganske mange syntes var utfordrende med meg var all disossiasjonen…. Og det har jeg ikke noe problemer med å forstå er utfordrende heller.

Så ble det pause, lunsj, og etterpå psykodramascene.

Jeg kræsjer helt når vi kommer til psykodramascenen, og så selv om det er andre enn meg som spiller det ut. Jeg blir ganske enkelt livredd og satt først med en av de «voksne» men hun forsvant raskt opp på scenen, og da var det ikke lenge til jeg var så livredd at jeg bare spratt opp av saccosekken og styrtet bort til den andre «voksne».. Hun satt heldigvis der gjennom det verste så jeg fikk en hånd å holde i hele den tiden. Men etterpå måtte hun også opp å spille drittsekk, og da ble det ille.. Jeg syns det er utrolig hvor mange små biter man kan få utav en liten kleenex-serviett, egentlig… Men til slutt gav jeg bare meg over til dissosiasjonen, det var lettere, og der og da veldig mye tryggere. Da hun, den «voksne» kom tilbake, fikk jeg hånda på nytt og kom meg tilbake igjen. Så det har vært en slitsom gruppe.. Vi gikk jo over reaksjonene etterpå, og som jeg sier, jeg blir bare redd i psykodramaen. Livredd. Også når terapeuten roper til «drittsekkene».Det ble steinutdeling og avslutning. Og jeg var totalt utslitt etterpå.

Vanskelig var det etter gruppa også. Veldig vanskelig. Men valgte å prøve å gå å spise, og jeg valgte å være med ei annen ei i bassenget. Vi hadde avtalt det igår, at vi skulle pushe hverandre. Fordi bassenget gjør bra. For kroppen som har spent seg i redsel og andre vonde følelser, men også for psyken. Og for meg fungerer vannet også som en påkobler, så jeg er veldig tilstede i bassenget.. =)

Etterpå har det vært vanskelig å holde seg på plass her og nå. Og det vil vel glippe tilslutt i kveld. Det begynner også å bli såpass utpå dagen at jeg kjenner at jeg blir veldig lei meg og trist, det kommer gjerne når jeg er sliten.

I morgen skal jeg ha en liten perm, heim på skoleforestilling. Jeg skulle også ha hatt en liten perm idag, siden det er konfirmasjonsavslutning for min midterste. Det er veldig sårt og jeg er utrolig lei meg for jeg ikke kan være der. Men onsdager går det ikke. Jeg er veldig sjelden i form da.. Og da er det ikke så smart å dra ut herfra..

Advertisements

Single Post Navigation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: