livetogkampen

PSYKODRAMA Onsdag 18.04.2012

Hjelpes min…. Starta med oppvarmingsøvelser for å komme i kontakt med følelsene våre… Ganske tøffe øvelser, med grensestting og også å sense grenser + å tråkke litt over grensene til de andre.  Etterpå skulle en spille ut en overgrepshistorie. Og plopp så var jeg i livreddmodus. For det hun fikk spilt ut var temmelig likt noe jeg selv husket der og da. Fullstendig panikk og lyst til å løpe sin vei. Eller hoppe ut av vinduet, som hadde vært nærmere =) Til alt overmål fikk jeg spørsmål om å være hjelpeego , altså ta hennes rolle, så hun fikk se det spilt ut selv. Må si jeg nølte lenge, jeg strevde jo nok med å ikke dissosiere likevel, men valgte å prøve, siden det ikke kunne bli mye mer skremmende enn det var.. Heldigvis var det en av de ansatte som spilte drittsekk..

Hele greia satte meg igrunnen noe ut, men jeg valgte å prøve å holde meg der og i nuet resten av dagen. Det gikk delvis, iallefall… Gikk tur med Hanne og et par til. Lå litt på soffaen og kjente at kroppen nok engang hadde tenkt å si farvel, igjen.. Nummen overalt.. Fikk likevel kanglet meg ivei til middag, nesten uten føtter.. Etterpå fikk jeg og ei til så lyst på is, så vi fikk med oss Monica og ei til og skulle gå til butikken (ca femti minutter tur-retur).. Men jeg hadde jo ikke føtter, og kunne ikke gå fortere enn at je SÅ at foten bar, for jeg kjente det ikke.. Og hun andre shadde vondt i ryggen og kunne heller ikke gå så fort. Så de to andre lå godt foran oss, da, og venta og venta, til de til slutt spurte om det var greit at de bare gikk til butikken og ventet der. Men vi kom jo oss aldri dit, så de møtte oss på veien, for Monica kunne jo ikke være lenger borte herfra…Vi fikk da kjøpt den isen. Og brukte lang tid tilbake.. tror vi brukte to timer, sånn ca, jeg…

Lå siden på sofaen, dormet litt og dissosierte masse, og da jeg holdt på å komme til meg selv våknet jeg til den mest surrealistiske verden/samtale du kan tenke deg… Monica og to til satt å flirte, ståket og snakket om å bli bært av maur og gudene vet hva. Må oppleves. Men for en i dissosiasjon/nylig oppvåkning var det skremmende. Så til slutt ble det bare sånn: «Hvor er Catharina?»»Må finne fornuftige mennesker» «HJELP» Liksom…..

Men etter jeg hadde funnet Catharina og landet på jorden, våget jeg meg inn igjen og fikk hørt hele greia i riktig kontekst. Så det ble etterhvert ganske moro. Natta ble ikke så grei, dog…

Advertisements

Single Post Navigation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: