livetogkampen

Dagene går…. fremover…

Dagene går her hjemme.. Jeg er sliten, selvsagt. Det er ikke alltid like greit å skulle være omsorgsperson, når du er der at du helst trenger omsorg selv. Men dagene GÅR da tross alt. Og jeg koser meg med gutta, selv om jeg nok har noe kortere lunte enn vanlig…

Var på besøk med dem igår, og dro bort på et lite besøk på kvelden, UTEN dem.. Det var også godt, hodet trenger det.

Sommerfuglene har igjen fått tilbake sin betydning, enn så lenge.. Men jeg har flere av dem nå, enn jeg bruker å ha på Betania. Fem stk på armen nå. Men det er kanskje ikke så rart, siden dagene er langt tøffere her hjemme siden jeg må takle alt selv. Eller, dagene er vel egentlig ikke tøffere her, det er jo der jeg må face alle uhyrer, men på Betania trenger jeg ikke takle alt på egenhånd.. Derfor blir det lettere å få sommerfuglene til å virke der.

Idag kommer pappaen min og kjæresten. For å feire min og minsten sine bursdager. De skulle komme i helgen, men det ble ikke slik. Idag er vel like greit.. =) Så jeg må vel ta meg på tak å rydde, sånn at det blir værende her. Pappaen min som sendte meg melding mens jeg var på Betania, som fortalte meg at han skjønte hva det var. At han visste hva Betania står for. Som sa han ville være der, og at han ønsket at jeg skulle åpne meg for han. Pappaen min…

Som nok likevel må finne seg i at jeg ikke kan åpne meg for ham.. Jeg ønsker ikke snakke med han om det, men det er greit at han vet.

Joda, dagene går. Og snart er jeg tilbake til tryggheten. Tryggheten på Betania.

Advertisements

Single Post Navigation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: