livetogkampen

Tøffe tak

De to siste nettene har vært harde å berge igjennom. Natt til igår sov jeg et par timer i senga før jeg våknet av et voldsomt mareritt-flashback, så våknet selvfølgelig i vill panikk uten å vite hvor jeg var eller når jeg var… Så når jeg da omsider hadde kommet til meg selv tok jeg en labbetur inn til den store stua, for der holder det nattevakter til. Og sov på soffaen der resten av natta, hadde to mareritt-flasher (Det er mere flasback enn mareritt) men kom greit til meg selv igjen med trygge personer i nærheten. Når alt er fryktelig og du ikke helt vet hvor du er, er det godt at noen stryker deg over ryggen eller lignende…

Så etter en sånn urolig natt var det da litt frokost før psykodramagruppa. Og den gruppeterapien ble tøff nok. Jeg fikk flere runder der jeg meldte meg litt ut. Å finne sitt trygge rom var slett ikke lett, når Aud (Terapeuten) startet drømmereisen med en nedovertrapp.. For da mistet hun meg før vi var kommet ned, og jeg flyktet i stedet, ikke til et nytt trygt rom, men til mitt barndoms hvilested, min barndoms fluktsted..Men det «rommet» er bare delvis trygt, fordi jeg alltid ble hentet brutalt tilbake, så jeg ble ganske satt ut av det,, Det var ikke godt.

Så det ble etterhvert flere runder med utkobling, med å trekke seg litt i ytterkanten av gruppa, og med utvidete grenser for hvor nært de andre kunne være. Men det er da heldigvis rom for det i behandlingen..

Og jeg merket godt hvor dårlig jeg takler at noen kommer opp bak ryggen min. Så jeg måtte be Aud pent om å slutte å rydde bak ryggen min når det var gruppearbeid. Da hadde jeg allerede trukket meg så langt i ytterkant av gruppa som jeg kunne, og ble helt forstyrret av å forsøke å holde kontrollen på hva som foregikk bak ryggen min. Men det var den psykodramatimen, og jeg sto den igjennom. Ingen rømming ut av rommet iallefall, og det er jo det som er målet å la være å gjøre.

Vel tilbake hadde jeg til alt overmål psykologtime straks deretter, og labbet ned glassgangen for å komme dit. Skulle egentlig ikke bruke hele timen, siden den ble flyttet til rett etter psykodramaet. Tenkte det ble litt heftig. Men tida gikk den, og det var nyttig, godt og gjorde at ting letnet litt etter dagens tidligere utfordringer.

Var på treningsrommet med ei annen ei etter middag, og trena litt, sånn ca en halvtime. Ikke verst for ei som ikke er vant til vekter og sånn og heller ikke så vant til å trene annet enn å gå tur. Hun trena en halvtime til da, mens jeg hadde slått meg ned i sakkosekken og satt og så på.. =)

Så presset vi oss fem stykker inn i en bil og kjørte en tur til butikken. Så ble det satt på en film, og slik gikk da kvelden.

Natta i natt har gått slik som den natta før. Våknet av mareritt og labbet inn på stua, der jeg til stadighet våknet av flash og dritt og lort. Men det blir vel bedre etterhvert.

Og NÅ er det MONODRAMA……..

Advertisements

Single Post Navigation

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: